En veldig glad mormor?

Tenk å være i Tyskland når din egen mormor får stående applaus av over 100 frammøtte for hvordan hun har vært og hva hun har gjort i alle år. Ja, det er ganske grusomt – skulle vært en av de frammøtte sjæl for å si det sånn! Det å snakke med mormor på torsdag var en morsom samtale da jeg faktisk ikke har hørt en så glad, over-glad, super-glad mormor noen gang. Det var rett og slett fantastisk.


Helt ærlig visste jeg det før jeg dro att det var noe på gang da mamma tenkte ut alt hva mormor hadde gjort i løpet av sine leveår. Lista blei lang og alt ble tatt med. Så skulle hun få Kongens Æredsmedalje for alt dette – jeg blei så glad allerede på hennes veine og hadde lyst til å kose, gratulere og det som var før jeg dro, men jeg får ta det når jeg kommer hjem.

«Jeg har ikke kømmi nedatt enda jeg!», var det første mormor sa når jeg gratulerte henne på telefonen. Klokka er halv fem dagen etter og disse to dagene ble beskrevet som helt uvirkelige, fantastiske og alle de positive adjektiv man kan finne. Selvfølgelig !

«Vi hadde årsmøte og var i hjørnestua på Bergslia. Døra måtte være lukket hele tida, og de andre damene var stadig utom døra en tur. Jeg trudde dom så etter dama som skulle underholde oss med noe Kirsten Langbo greier jeg. Vi var ferdige med årsmøte til åtte, fem på åtte var vi ferdige ja. Da sa a Solveig at en kaffekopp kunne vøri godt og jeg vart med a jeg da. Så gikk a mot storsalen døra og når a åpne den – da vart jeg stum....»

«Når jeg hadde fått Hustavla da, den var det Astrid Solberg(?) fra kontoret på Lillehammer som delte ut altså(!), så sa a Solveig att det var en katt som ville inn. En katt tenkte jeg, men da dro dom til sides sceneteppe litt og der kom det ei dame fram. Så så jeg att a hadde detta ordfører kjedet og først da oppdage jeg at det var Inger Staxerud som kom der, og da gikk det opp for meg!»

«Det var så my folk; til og med Rune Meier var der!» .. hehe.

«Det var en roastbiffsnitt og en rekesnitt til hver – så var det bløtkake. Der sto det seks like bløtkaker på bordet der, seks helt like og gjett om dom smakte godt! Etterpå satte dom utover kransekake på alle borde – nei, som dom hadde ordne bare for att jeg skulle få denna medaljen»

«Så skar jeg møte kongen da. Å er det jeg skar prate om kongen aleine a? Men, vi får ta med oss en, så da går det fint!»

Gratulerer med sølvmedalje og 80 årsdagen din 30. Oktober, Mormor :)

Jeg er glad i deg!

Klem Margrethe :*