Så var dagen kommet og det var trist å si farvel, men det går seg til. Caroline, Karianne og pappa var med på flyplassen og det var godt det ikke var med flere – det blei nok grining allikevel. Vi er totalt åtte fra Norge som reiser til Tyskland for dette året, fem jenter og tre gutter. Guttene har vi ikke pratet så mye med i og med at de fikk familiene sine med engang de kom på flyplassen, mens vi jentene må overnatte en natt på et vandrerhjem midt i Frankfurt by. Vi får ikke lov til å gå utenfor bygget, så det ble lite shopping for naboen til kongen som ikke har med seg verken tannbørste eller sminkefjerner. Jentene er virkelig morsomme og vi har allerede blitt til en god blanding. Crazy nordlending fra Bodø, Trønder i raggsokker, snuser fra Voss, naboen til kongen og en god bonde – dette kunne ikke bli bedre.
Det tok kun to timer med fly til Frankfurt og det holdt i masse vis. Vi hoppa i taket omtrent når vi letta fra Gardermoen – nesten enda mer når vi landa i Frankfurt. Dette blir jammen spennende – og enda mer spennende blei det når det ikke kom noen kofferter fra Oslo. Eller kun Vegard sin kom, så satt vi der. Vi venta i omtrent to timer med koffertene som stoler til vi fikk en buss og kunne reise til Vandrerhjemmet – dårlig planlagt. Men, vi fikk sandwiches med blant annet Gouda (Gaudaost i Tyskland?), så mat fikk vi ihvertfall.
På Vandrerhjemmet fikk vi rom og vi ble delt inn etter hvem vi skulle kjøre tog med når vi skulle til familien. Jeg kom med ei fra HongKong(Mui, kalt bare Candy) som var virkerlig crazy etter å prate, ei japansk jente(Mai) som ikke skjønte en drit og ei fra Mexico(Aurora), som jeg ikke har sett så mye til. De er ihvertfall veldig morsomme og vi prata masse – faktisk i flere timer, og det blei det bilder av. Så mine nye asia-venner .. Jeg har faktisk fått mail-adressa, så kanskje jeg bli ramm på kinesisk – eller ikke. Jeg har lært noen ord faktisk. Jeg nevnte at Germany het Tyskland på norsk og til sin store forskrekkelse begynte hun og beskrive hva Land egentlig betydde på kinesisk. Hun tørte egentlig ikke å si ordet, men måtte til slutt hviske ordet. Ordet var Penis .. Yeppyepp, for en sammenheng. Jeg lærte også fint på kinesisk, uttales «Tzeng», siden de bare har tegn og ikke kan vise hvordan det skrives med bokstaver. Men, allikevel kan man ikke si Tzeng Land ! Kommer aldri til å skjønne meg på kinesisk.
Det morsomste var når Japan-jenta kom med den lille datamaskinen sin, som ikke var en datamaskin, men en ordbok. Tenk om Norge virkelig hadde hatt en sånn teknologi, da hadde vi sluppet og dratt med oss en ordbok på 1,2 kg!! Men, sånn er verden – jeg gleder meg til den kommer til Norge om ca 100 år .. En ting vi har, som de ikke har i Japan er MELKESJOKOLADEN. Den Japanske jenta syntes den var så god! Hun spiste bare en bittebitte liten bit av sjokoladen i gangen for å ha den lengst mulig – morsomt. Jeg fikk smake HongKong-sjokolade også, den var god men den slår nok ikke et lite stykke av Norge.
Nattens mørke trekker seg inn og klokken nærmer seg halv to. Vi har ikke flyttet klokka noe, så klokka er halv to i Norge også.
Jeg sto opp til sist på rommet mitt, Mexico-dama og jeg. Vi rakk frokosten og endelig avreise til familien. Vi kjørte tog i rundt to timer til det var min tur til å gå av toget, Keng Lou und Margrethe ..hoho. På perrongen kom det en løpende dame mot meg som var Erika med en søt plakat der hun hadde malt og fikset rosa ballonger. Supert! Gutta var også med altså! Se på plakaten min .
Det tok 20 minutter i bil å kjøre til huset og jeg veit ikke hvor jeg er, fordi det er rekkehus alle veier, og jeg kommer til å gå meg vill – mange ganger! Og når jeg kom inn huset – altså det er rett og slett a fashion store i seg sjøl. Det er altså såå fint her og jeg er veldig, veldig fornøyd. De er noe mer ungdommelige og hjelper til med alt. De er perfekt hostforeldre og jeg tror jeg vil trives her. 10 måneder kommer til å gå stygg fort!!
Som sagt huset er og var fashion i tre etasjer til ende, og det siste jeg fikk se var rommet mitt. Hvor fint er ikke rommet mitt, og kanskje enda bedre etter jeg fikk opp alle bildene mine, plakater og hilsninger – dette blir perfekt. Jeg må opp en liten trapp for å komme til senga mi – kanskje en grunn til at jeg syns jeg har stort rom. På treningsrommet – som er min nærmeste nabo er klesskapet mitt. Det føltes virkelig ut som jeg ikke har noe klær når jeg ser inni det, hvor er alle klærne mine?!
Jeg har spist to måltider allerede og jeg tror det ikke blir noe problem med maten, jeg liker den veldig godt! Mama und papa var i studioet og danset fra seks til sju, jeg tror de er virkelig flinke til å danse og de har lovet meg at jeg skal få være med engang. Mens de var borte var Joe og jeg på rommet hans og han satte meg inn i diverse nettsteder de bruker her. F.eks. Her er MSN ut og gammel så de bruker et annet chatprogram som heter ICQ, det går bare ann å få på tysk og istedet for å huske mailadresser har de tall på ni bokstaver – og de husker tallene sine of course. De har også noe mer enn bare face, jeg er medlem men kan ikke helt si at jeg husker det. Når die Eltern kom hjem var det litt kveldsmat med champagne siden det var min første dag. Nå er ikke jeg så harddrikker av akkurat champagne og jeg syns den smakte mest som en litt sur hvitvin, men tanken var god!
Det ble tv-titting av noe valggreier siden de har valg her om 14 dager ca. Mor er ikke så intressert, så hun viste meg ting og tang i huset. Hun ville også se bilder, siden jeg har allerede har innredet rommet mitt med Sogndal-trøye, bilder, bamser, plakat, kort osv. Hun fikset også pcen min – kjekt å ha en IT-mor. Nede henger det rosa post-it lapper med ord jeg ikke kan og huset er som sagt generelt veldig bra til at jeg kommer til å trives her. Yepp, jeg storkoser meg og jeg gleder meg til å prøve den nye senga mi. Har jeg fått med alt?! Jeg får skrive
Klem Margrethe
(Min første frokost i Tyskland)
No comments:
Post a Comment